Kennel Hardhausen`s avlsstrategi:

Det er mange forskjellig egenskaper eller evner som kan gjøre en hund verdifull avlsmessig. Den perfekte fuglehund finns ikke sies det jo, dette tror jeg er helt riktig. Det er nok mange hunder som beveger seg i "området" perfekt men alle hunder har svakheter eller mangler.

Ved og avle forsøker vi og minske disse feilene så langt vi klarer men det er ingen lett sak. Gordon setteren har mange punkter på sjekklista før den kan kalles rasetypisk ferdig jakthund. Det er pels, farger, tegninger, vinkler, benstamme, hodet, kjønns-preg, bevegelser, tenner, gemytt og selvsagt samle-begrepet helse. Vi tror ikke på og forsøke og jobbe med alle disse egenskapene på en gang. Man må prioritere i avl.

Personlig må jeg ha hunder som flytter på seg. Det må være spennende og jakte og føre hundene. Gode viltfinnere er det vanskelig og ikke like. De trenger ikke være ungdomsstjerner og derby og uk betyr lite for meg.

Om hundene har et blendene flott søk så blir det ingenting ut av det hvis den ikke bruker søket og vinden til noe vettugt og ender opp i fugl. Joyrunnere blir man raskt lei av. Poenget med og velge ut avlsdyr er altså at de bringer noe til bords, om det er viltfinneregenskaper, søkeegenskaper, fuglebehandling, jaktvett, samarbeid eller blod som gagner avlen.

Vår drøm er å oppdrette friske og sterke hunder som kan føres til topps på jaktprøver og gjøre jakta spennende og innholdsrik for hunder og førere i mange år.

Kjærlighet til hund har sittet nagla i meg fra jeg var liten gutt og luftet og passet alle hunder jeg kunne oppdrive der jeg vokste opp. Min far som var ivrig fuglejeger lystet stort etter en jakthund men mamma satt ned foten og det var det. Dvs. helt til pappa en dag da jeg var 12 år bare kom hjem med en herlig liten valp av rasen Welsch springer spaniel. Han skulle hete Lord og bli jakthund og pappas kompis. Lord og jeg var i skogen støtt og vi fikk et fantastisk forhold. En tøff kar var han også der han kasta seg i Glomma mellom isflakene for og hente and vi hadde skutt. Aldri et nei der i gården.


Mange år senere da jeg var mest opptatt av windsurfing og offroad-sykler satt jeg hos en kamerat en kveld.
Moren til kameraten min hadde en Engelsk setter og bladet fuglehunden lå på bordet. Jeg ble sittende å lese i bladet og klarte ikke legge det fra meg da jeg leste en artikkel om en Gordonsetter som het Theo, som nylig hadde vunnet NM skog for andre gang!!

Jeg leste om Theo`s fantastiske prestasjoner og tenkte at denne hunden, den vil jeg ha valp etter. Dagen etter ringte jeg til eieren som ikke var noen ringere enn Knut Helgesen fra Drammen. Knut var utrolig hyggelig og vi hadde en god prat sammen. Vi ble enige om at han skulle ringe meg når han skulle ha kull med en tispe han mente passet for meg. Det gikk nesten ett år før Knut ringte, og jeg hadde nesten glemt hele greia. Knut kunne fortelle at Theo skulle ha valper med en tispe fra Bærum. Tispen BZ Lucy tilhørte Gro og Arnfinn Johnsen på Jar og jeg fikk førstevalget på hannhund. Den valpen jeg fikk fra denne parringen var TL BIRK, min første fuglehund. Så var vi i gang og resten er historie.

Kennel Hardhausen drives av meg, Thomas Hladik, og min samboer Anne-Mette Grønvold. Vi har to gutter som heter Sondre og Andreas, og vi bor på Mingeødegård midt mellom Sarpsborg og Skiptvedt i Østfold. På fritiden er vi lidenskaplige jegere og friluftsfolk, noe som åpnet opp for denne flotte livsstilen det er å drive med fuglehund.

Jeg tok instruktør-utdannelse gjennom Norsk Gordonsetter-klubb i 2002 og har siden instruert i fjellet og holder hvert år kurs i apport og dressur på gården. Anne-Mette jobber som dyrlege i Sarpsborg, så sammen har vi en ganske unik kompetanse på hund generelt. Gården kjøpte vi i 2005 for å dyrke vår hobby og for og ha plass til litt hunder. Vi har egne terreng, fasaner og rapphøns for lavlandstrening i tillegg til skogsterreng brukbart besatt med fugl. Vi jakter også elg og rådyr i området.

Hilsen Thomas og Anne-Mette